En tur til Helvete

5387206.jpg

dantesinferno4
dantesinferno4

Fotograf: 

En tur til Helvete

SNIKTITT: Vi har spilt storslåtte Dante's Inferno.

LONDON (ITavisen): Hvem var det som kom på at helvete gjorde seg godt som et spill? Vel, det var i hvert fall ikke EA - vi kan komme på flere titler som har tatt oss dypt inn i demoniske underganger, og vi kan begynne med å nevne klassiske Doom.

Men strukturen i Dante Aligheris mesterverk fra 1300-tallet er definitivt bygd opp som et spill, med tydelig separerte brett og nivåer, der hver av disse har en spesifikk tematikk. Dermed er det ikke vanskelig å forestille seg Dante's Inferno som en inspirasjonskilde til dagens videospill, med nivåer, fiender og bosser.

Det er imidlertid ikke bare det eldgamle diktet som inspirerte utviklerne av Dante's Inferno. Det er også ett visst suksesspill som definitivt ble spilt på kontorene til EA, nemlig God of War.

dantesinferno2
dantesinferno2

Fotograf: 

Kloning
Det er nemlig svært mange likheter de to spillene i mellom. Et nesten identisk tredjepersonsperspektiv, der du, utstyrt med et kors og en ljå, slakter mengder av demoner, klatrer opp og ned plattformer, titter ned på lidende sjeler som flyter langs avgrunnene.

Selv kontrollsystemet sitter med en gang. Selv om vi fikk en ganske nøyaktig innføring i hvilke knapper på PS3-kontrolleren som gjorde hva, var det helt unødvendig. En erfaren actionspiller vil bruke hele tre sekunder til å bli vant med Dante's Infernos kontroller. X for å hoppe, trekant og firkant for diverse angrep, sirkel for magi som skyter ut av korset du holder i hendene og dytter demoner unna.

Det er også mulig å kombinere angrepene, utføre spesialangrep med R2-knappen, og fra tid til annen må du gjennom enkle QTE-sekvenser der spesifikke knapper må trykkes raskt på for å gjennomføre en brutal avslutning.

Dante oppfører seg altså helt som forventet. Dette er God of War der gresk mytologi er byttet ut med kors, helvete og Satan.

Det at spillet føles så familiært er imidlertid ikke nødvendigvis et minus. For det er fremdeles effektivt. Kontrollen sitter utrolig godt, responsen er lynkjapp, og kampene er herlig brutale.

dantesinferno3
dantesinferno3

Fotograf: 

Høy inngangsterskel
Vi fikk spilt det første brettet, basert på Limbo-delen av diktet. Vi måtte først slakte ned en rekke skapninger, både flyvende og løpende, og allerede disse tidlige kampene bød på en utfordring. Dante's Inferno ser ut til å bli et tøft spill, der det å time angrepene riktig og kombinere dem effektivt er essensielt. Det som er artig er at etter å ha drept samtlige fikk vi styre et stort monster ved å sette oss på dets rygg. Noe som endret spilldynamikken noe.

Videre i brettet deltok vi i sekvenser som krevde at vi løp så fort vi kunne nedover en bro som raste sammen, klatret oppover en statue (avslutningssekvensen der krevde litt rask knappetrykking, og spillets produsenter var overrasket over at vi klarte det ved første forsøk), åpnet dører ved å angripe dem med ljåen (det er for øvrig ganske spesielt at vi måtte angripe en dør for å komme gjennom). Vi hoppet også over noen rullende kniver, og fikk muligheten til å høre på en demonisk stemme som tilhører Virgil. I følge spillets produsenter vil de gjerne fortelle en historie i tillegg til å by på blodig kamp, men det er strengt tatt opp til deg om du vil høre etter på Virgils oppdateringer.

Et ganske kult øyeblikk var et kammer der vi fikk slåss med onde spedbarn med kniver i stedet for hender, som er relativt svake for seg selv, men har tendenser til å angripe deg i flokk, noe som raskt kan bli utfordrende.

Moralske valg
Vi fikk også se et moment som skiller Dante's Inferno fra God of War, og lar deg velge hvorvidt du vil suge til deg sjelene fra falne fiender, noe som involverer et minispill, eller bare straffe dem. Poenget er at du kan enten få et gitt antall oppgraderingspoeng hvis du straffer dem, eller gamble på å få det dobbelte eller tape alt sammen hvis du velger å ta minispillet. Ingen av delene fungerte imidlertid i versjonen vi testet, så vi får bare stole på utviklerne at dette faktisk utgjør en forskjell.

dantesinferno1
dantesinferno1

Fotograf: 

Brettet sluttet naturligvis med en massiv boss. En enorm skikkelse som krevde at du angrep hans ansikt og armer, og etter å ha blitt tilstrekkelig svekket fikk vi most trynet hans i et enormt tannhjul. Søtt.

Potensiale
Vi fikk altså i 20 minutter prøvesmake litt av EAs visjon av helvete, mens vi samtidig småpratet med utviklerne om ideeene bak. Ble vi noe klokere av dette? Vel, teamet bak er delvis satt sammen av utviklerne som jobbet med fjorårets glimrende Dead Space - et spill som også lånte ganske fritt fra andre, men klarte til slutt å kombinere inspirasjonskildene til en fabelaktig totalpakke. Dermed håper vi at Dante's Inferno får til noe tilsvarende. EA er også fornøyd med å ha fått med anerkjente manusskribenter og designere på laget, og det er ingen tvil om at innpakningen kommer til å være lekker.

Selve spillet kjører i supersolide 60 fps, noe som går bitte litt på bekostning av grafikken (som i veldig pent, men ikke Killzone 2-pent). Den demoniske, onde stemningen er det imidlertid ingenting å si på.

Ut fra våre 20 minutter i et noe i overkant varmt lokale i London kan vi konkludere med at Dante's Inferno ser bra ut, men føles alt for lite original. Det gjenstår bare å håpe at de øvrige brettene blir mer kreative og tar flere sjanser, men uansett blir dette et godt actionspill. Såpass mye er vi sikre på.

Dante's Inferno kommer i 2010 til PS3 og Xbox 360.

Stikkord: