Er dette fremtiden for PC-spillere?

5635387.jpg

Sidene og logoen foran lyser opp, og farge kan skiftes med medfølgende programvare.
Sidene og logoen foran lyser opp, og farge kan skiftes med medfølgende programvare.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Er dette fremtiden for PC-spillere?

TEST: Vi prøvekjører stuevennlige Alienware X51.

Konsollspillere og PC-entusiaster er ikke alltid venner, og elitister har det med å glemme at vi snakker her om en underholdningsmedium, som skal bringe glede og hyggelig tidsfordriv til massene, og ikke nødvendigvis bare rettferdiggjøre deres dyrekjøpte investeringer.

Derfor finnes det noen som forsøker å kombinere det beste fra to verdener. Hva med en PC som er kraftig nok til å kjøre det meste av krevende PC-spill med tilfredsstillende kvalitet, samtidig som det er ferdig konfigurert, enkelt å sette opp, og først og fremst kan brukes i stua uten å dominere visuelt og ta for mye plass?

Alienware X51 er på mange måter svaret.

Vi har lenge ventet på testeeksemplar av maskinen (produktet har vært kjent siden januar), så gleden var stor da det endelig ankom våre kontorer.

x51-9
x51-9

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Farger på stuegulvet
Og førsteinntrykket er enormt positivt. Dette er en eksepsjonelt elegant PC. Og ja, den er liten, til å være en kraftig spillmaskin. Og ja, det er naturlig å sammenligne den med konsoller - så Alienware X51 er sånn cirka like stor som de gamle utgavene av Xbox 360 og PS3, før Slim-modellene kom. Dagens Xbox 360 og PS3 er fremdeles mindre og slankere.

Men uansett er dette en maskin som ikke utmerker seg så veldig, den kan fint plasseres inne i TV-møbelen eller et sted ved siden av. Den gjør seg helt fint i stua.

Det tradisjonelle Alienware-utseendet er fortsatt tilstede, med LED-lys på sidene, romvesen-ansikt foran, som også lyser opp, og nokså skarpe kanter. Den fremstår imidlertid ikke så harry som de mest overdrevne Alienware-maskinene. Den er faktisk ganske så kul!

Hele poenget er jo at vi vil ha en relativt diskret maskin som kan kobles til TVen i stua. Og vi vil ikke at stua skal se ut som et gutterom, det skal være minst mulig kabler og øvrig oppsett involvert. Den skal stå fint sammen med alle våre andre spillmaskiner.

Og sånn sett gjør X51 en kjempegod jobb. Med ett unntak: Du må leve med en ganske voksen ekstern strømboks, så her må man gjerne være kreativ hvis man vil slippe å ha den fremme. Men dette er vel prisen for at selve maskinen skal være så liten som mulig rent fysisk.

Slik er maskinvaren.

X51 er meget bra utstyrt når det gjelder tilkoblinger, det er to USB-porter foran, og på baksiden finner vi fire USB 2.0-porter og to USB 3.0. HDMI-utgang, digitale og analoge lydutganger samt Ethernet er også plassert bak der. Maskinen har også innebygd trådløst nett.

Så vi setter hele saken opp veldig kjapt, kobler den til vår 46 tommers 1080p-TV, og vi er klare i løpet av minutter - dette er tross alt bare en Windows 7-maskin, det er ikke noe magisk eller annerledes med opplevelsen.

Det store spørsmålet er, kan denne stilige og slanke PCen faktisk kjøre dagens mest krevende spill?

X51 ved siden av PS3 og Xbox 360 i originalutgavene. Den er sånn cirka like stor som PS3en.
X51 ved siden av PS3 og Xbox 360 i originalutgavene. Den er sånn cirka like stor som PS3en.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Fine specs
Ja, med litt forbehold. X51 er ingen superrå maskin som oser kraft, den kan snarere plasseres i mid-range-segmentet. Modellen vi fikk til test har en Core i7-prosessor med 3.40 GHz hastighet, den er utstyrt med 8 GB DDR3 RAM og har GeForce GTX 555-grafikkort. Ellers legger Alienware med 1 TB harddisk, og du kan også velge en Blu-ray-spiller i stedet for DVD-drevet. Vår testvariant koster rett i underkant av 10.000 kroner.

Grafikkortet er kanskje den største flaskehalsen, 555-modellen er ingen nestegenerasjons monsterkort. Men koblet sammen med den kraftige prosessoren og generøst med minne, klarer X51 likevel å prestere solide resultater.

Krevende spill
Poenget er at siden X51 gjerne vil emulere konsollopplevelsen litt, skal vi behandle den deretter. Som sagt, vi koblet den til en bra TV, og la inn Battlefield 3, Crysis 2 og Skyrim, spill som på mange måter representerer det ypperste innenfor grafikk på PC. Vi valgte å fokusere på 1080p-oppløsning, noe som er mest hjemmehørende i stua, og mest sammenlignbart med spillkonsoller.

Vi lastet ned alle de nødvendige oppdateringene, DX11-patchen og høyoppløselige teksturer til Crysis 2, samt bedre teksturer til Skyrim. Vi la også inn noen mods i Skyrim som delikat forbedrer det visuelle, men uten å forandre for mye. Vi vil gjerne at den originale visjonen til Bethesda skal bevares.

X51 er en del større enn dagens slim-versjoner av 360 og PS3.
X51 er en del større enn dagens slim-versjoner av 360 og PS3.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Nesten der
Resultatet er et stykke unna den ideelle 1080p/60fps-opplevelsen. Battlefield 3 er kanskje det spillet som sliter mest - i Ultra-kvalitet opplevde vi helt klart noe hakking, selv om det fremdeles var fint spillbart. Vi reduserte noen få parametre litt (litt mindre detalj på teksturene, litt mer moderate spesialeffekter), og opplevelsen ble raskt mye bedre, selv om spillet når aldri jevne 60 bilder i sekundet.

Crysis 2 klarte seg merkbart bedre. Med DX11 og høyoppløselige teksturer, samt alle innstillingene på Ultra, opplevde vi nesten ikke hakking i det hele tatt. FRAPS forteller oss at frameraten holder seg på 30-40 bilder i sekundet i snitt, altså temmelig spillbart - men heller ikke her nådde vi målet om stabile 60 fps i 1080p.

Skyrim har kanskje ikke så avansert geometri og det høyeste antallet polygoner, men tar igjen med fantastisk tegneavstand og ren størrelse. Det er også det spillet som kjørte glattest, selv med høyoppløselig pakke installert og et utvalg mods kjørende. Igjen, vi når ikke stødige 60 fps her heller, men opplevelsen er uansett smertefri og behagelig. Skyrim er et nydelig spill.

Selvsagt, PC-plattformens fleksibilitet gjør at du naturligvis kan redusere oppløsningen (720p er jo ikke akkurat ille, og gjør at spillene kjører enda bedre) og ellers fikle med innstillingene.

Vi valgte å ikke fokusere på syntetiske benchmarks og heller tenke på hele opplevelsen med X51, men vi kjørte likevel en runde med tester med 3DMark 11, og resultatene er som følger:

Entry: E5561
Performance: P3449
Extreme: X1064

Nok for folk flest?
Når alt kommer til alt, klarer X51 å kjøre dagens mest krevende PC-spill med god nok framerate, selv om det kan kreve litt finjustering av innstillinger for å få det til. Men er det jevne 1080p/60 som er målet ditt, får ikke Alienware det helt til.

Og husk at vi har testet den dyreste, mest komplette utgaven av maskinen - X51 finnes også i rimeligere, enklere konfigurasjoner, og det sier seg selv at de vil ha enda større problemer med å kjøre krevende spill uten kompromiss.

Et spørsmål er også hvor fremtidssikker maskinen er. Den klarer akkurat å kjøre dagens mest komplekse utgivelser, og det er derfor rimelig å anta at den vil slite med mer grafisk intensive titler som sikkert kommer om et par år.

Et utvalg av skjermbilder tatt på X51.

Kan sikres. Litt.
Det er imidlertid muligheter for oppgradering. Maskinen kan enkelt åpnes bare ved å fjerne en skrue, lokket løftes av, og det er imponerende å se hvor tett komponentene sitter. Det mest relevante er å bytte ut grafikkortet, som heldigvis er av fullstørrelse (i motsetning til de fleste andre lignende PC-løsninger i små kabinetter). Men utvalget av begrenset: Grafikkortene som fungerer i X51 kan ikke bruke mer enn 150W med strøm. I følge Alienware er det grafikkort basert på GTX 560 og 580-brikkene som er de mest relevante oppgraderingsalternativene med tanke på strømkrav og varmeutvikling. Så joda, det er mer å gå på. Men ikke uendelig mye.

En hyggelig kompromiss
Vi må bare si det rett ut: Vi liker X51 godt. Rett og slett fordi PCens konsept passer med det vi ønsker oss av en spillmaskin: Den skal fungere rett ut av esken, den skal ikke dominere i stua, men være lett å sette til siden uten å ta for mye plass, den skal ikke kreve ommøblering og kabler overalt. Det er ikke flaut å ha den stående fremme sammen med andre komponenter. Og den klarer å kjøre dagens mest imponerende PC-spill på en tilfredsstillende måte.

Det er selvfølgelig ikke en maskin rettet for entusiaster som bygger sine egne spillmonstre, det er på ingen måte meningen. Det er en ferdigbygget, liten sak som bør friste konsolleiere som er nysgjerrige på hvor mye penere PC-spill egentlig kan være. Og det skal Alienware ha kreditt for.

Stikkord: