Grand Theft Auto V

Grand Theft Auto V

Rockstar har gjort det igjen.

Det tok ikke lang tid før vi falt for konseptet GTA V. Et av de aller første oppdragene, faktisk. Etter en kort introduksjon setter vi nemlig i gang med å spille som den første av de tre figurene i spillet, Franklin, og han havner naturligvis raskt i trøbbel og må komme seg unna politi.

Vi gir bånn gass og fyker plutselig gjennom noen sperringer, for så å havne i den tørre, betongfylte elvebredden til Los Santos-elven. Som igjen er tungt inspirert av den ekte Los Angeles-elva, som du antakeligvis har sett i mange actionfilmer. Terminator 2, Last Action Hero, Gone in 60 Seconds og flere andre titler. Og plutselig er det vi som kjører inn i denne, full fart, politi etter oss, før vi havner i en lang tunnel, mister politiet, og kjører endelig ut i sollyset helt på andre siden av Los Santos sentrum. Det var kult. GTA V får oss til å føles som om vi er med i en actionfilm, mye mer enn noen andre sandkassespill har gjort. Mer enn noen andre GTA-spill har gjort.

Vi kjenner deg

Rockstar holder seg stort sett til oppskriften sin. Hovedoppdrag, sideoppdrag, aktiviteter. Hus der du kan lagre og bytte klær, garasjer der du kan lagre bilene dine. Etter hvert fly og helikoptre. Våpenbutikker og tatoveringssjapper. Oppdragene startes ved å følge markørene på kartet. Og hverken kjøringen eller skytingen er nødvendigvis i toppklasse, de er fremdeles bare kompetente (men en god del bedre enn de tidligere spillene). Dette er GTA.

Bare at det er et GTA som er cirka en million ganger større og penere enn før, men også strømlinjeformet. Det er færre unødvendige avbrudd. Oppdragene flyter gjerne bedre inn i hverandre. Alle de frivillige sideaktivitetene er så mye større og mer omfattende enn noensinne. Fullverdige tennis- og golfspill. Filmer på kino. Komplette (og ganske grafiske) strippeshow. Antallet timer du kan kaste bort på absolutt ingenting er enormt.

Trekløver

Men én veldig stor forskjell er det. I motsetning til de tidligere GTA-spillene er det nå tre hovedpersoner. Først Franklin altså, en ung mann som vokser opp i et gjengdominert miljø, men som har større drømmer enn å henge på hjørnet og deale dop. Han vil opp og tjene penger.

I løpet av kort tid møter han på Michael. En middelaldrende, frustrert eks-kriminell. Michael var tidligere i livet en ekspert på ran, og har nå tjent seg rik, men er drittlei sin utro kone og late sønn (pluss en veldig blond datter). Og når han plutselig havner i en situasjon der han skylder litt penger til en storkriminell, er veien til nye ulovlige eventyr kort.

Michael og Franklin slår seg altså sammen ganske tidlig i spillet, og vi lærer oss dynamikken mellom de to. Når du ikke er midt i et oppdrag, kan du trykke på en av knappene på d-paden, og velge hvem av de to du vil styre. Kameraet zoomer da ut, og inn igjen på andremann, via et kult visuelt effekt. Og den andre personen driver med sitt når du tar kontrollen, noe som også er artig å få med seg.

Planlegg og bytt

Begge heltene har en god del egne oppdrag, som du finner og utfører på en ganske tradisjonell måte. Oppdragene som er mest relevante for hele plottet involverer samtlige spillbare figurer, og da er det spillet som bestemmer hvem som skal styres når.

Noen timer uti spillet skjer den første viktige milepælen. Det første ranet. Ran er spesifikke oppdrag som må først planlegges. Du velger hvordan de skal gjennomføres - for eksempel så stille som mulig, eller mer direkte, med våpnene klare. Deretter velger du fra en rekke deltakere, som alle har sine spesifikke egenskaper. Noen av dem er flinke til å kjøre, andre er gode til å skyte. De som er flinkest krever også mest penger. Til slutt må du hente inn elementer som kreves for å gjennomføre ranet - for eksempel en spesifikk bil og giftgass som skal brukes til å forgifte kunder i en butikk.

Ikke lenge etter det første ranet kommer tredjemann inn i bildet. Gale Trevor. Han bor utenfor byen, på landet, mellom meth-kokende bønder, motorsykkelgjenger og mexicanske våpensmuglere. Trevor er kanskje den mest unike figuren av dem alle. Fullstendig gal, morderisk, voldelig, på ingen måte sympatisk, men med det desidert beste utvalget av drøye one liners. Han har ingen skrupler, ingen grenser, og er et åpenbart førstevalg for de som liker å sprenge ting. Som ønsker seg det kaotiske GTA, uten filosofering.

Alle tre gutta samles altså til slutt, og du kan som sagt bytte mellom disse når du vil mellom oppdragene, og underholde deg selv med deres separate aktiviteter. Enten det er å rydde opp i et meth-laboratorium rom etter rom (les: drepe alle), fly våpenleveranser, sykle om kapp langs Vespucci Beach, taue biler, stjele helikoptre, ta yogatimer, eller så mye annet.

Vokser med deg

Interessant nok introduserer GTA V visse rollespillelementer - alle de tre figurene kan utvikle sine egenskaper, som kjøring, skyting, kondis og lignende. Dette utvikles rett og slett ved å utføre disse aktivitene - jo mer du kjører, desto bedre fører blir du. Jo mer du svømmer, desto mer orker du. Når det er sagt, med et par unntak (for eksempel det å kunne stabilisere skarpskytterrifler) har ikke forbedrede egenskaper noe enorm innflytelse på spillet. Du vil klare deg gjennom det aller meste selv om du ikke “grinder” egenskapene oppover.

I tillegg til disse har hver av de tre figurene sine spesialkrefter. Det er en slags fokusfunksjon som aktiveres ved å trykke inn begge stikkene. Franklin bruker sin kraft mens han kjører, tiden sakter da litt ned, og det er lettere å dra skarpe svinger mens man stikker av fra politi. Michael kan sakte ned tiden mens han er til fots, mens Trevor blir temporært ekstra kraftig og tåler mer. Disse “superkreftene” kan være genuint nyttige i visse øyeblikk.

Til å leve med

Rockstar har likevel tatt seg tid til å gjøre spillet litt mer tilgjengelig. Mange tradisjonelle frustrasjoner er eliminert. Selv om vi nevnte at skytemekanikken fremdeles ikke er den beste, er den likevel mer håndterlig enn i GTA IV. Bruken av beskyttelse er mer konsekvent, det er litt mer respons på siktingen. Det er fortsatt fort gjort å dø, men det skyldes som regel at du har vært uforsiktig. Følg med bedre på fiendene, gjem deg og sikt ordentlig, så går det fint.

Det hyggeligste er at oppdragene har nå logiske sjekkpunkter underveis. Så nei, du må ikke starte på nytt, gjennom en lang kjøretur, hvis du feiler.

Og feiler du et oppdrag tre ganger på rad, får du faktisk tilbud om å skippe det - men det er helt frivillig.

Og du kan spille gjennom alle oppdragene på nytt når du har klart dem. Det er nyttig hvis du vil ha de beste resultatene - alle oppdrag har visse krav du må oppfylle for å få toppkarakter. Det samme gjelder ranene - det er kult å kunne spille dem på nytt og teste andre tilnærminger.

Ikke alle oppdragene er like gode. Til tider føles det at Rockstar trekker ut tiden litt. Men selv de mindre interessante oppdragene har gjerne underholdende rammer - en ellers ganske ordinær biljakt reddes av at det er selveste Lazlow vi jakter på, og det avsluttes med at Trevor tvinger den legendariske radiopersonligheten til å strippe ned og danse for ham. Det er alltid plass til skrudd humor, og Rockstar holder seg absolutt ikke unna kontrovers. Igjen, det er flere scener der Trevor er med som vil bli debattert i etterkant.

GTA handler alltid om personligheter, og som alltid er dialogen fantastisk skrevet, våre anti-helter møter på en lang rekke sære og uforglemmelige figurer underveis, noen av dem mer relevante enn andre. Det er en omfattende, lang historie, som både berører det seriøse og det fullstendig surrealistiske.

Drømmefabrikken

Og igjen er den verdenen som er den store stjernen. Rockstar er mestere i å skape omgivelser og fylle dem med liv. Byen Los Santos er selvsagt inspirert av Los Angeles, så alle som har tilbrakt tid i englenes by vil umiddelbart kjenne igjen landemerke etter landemerke, fra skyskraperne i sentrum til åsene over byen, fra den mexicanskpregede østsiden til strandbyene. I tillegg til dette kommer enorme områder utenfor byen, der vi først stifter bekjentskap med Trevor. Ørken, innsjøer, skoger, landbruk, små byer, strender, fabrikker, det er så mye å utforske her at man blir nesten overveldet. Det er aldri tomt eller livløst, det er alltid noe å finne på. Det behøver ikke å være konkrete oppdrag, du kan like gjerne vandre rundt og høre på tilfeldig dialog eller utforske bakgater, gå inn i de mange bygningene, kjøre ATV i skogen, og tusen andre ting.

Og du kan dra fram til mobiltelefon for å surfe på det falske internettet, ta selfies, lese spam-eposter, og det sier seg selv at det å kjøre rundt og høre på radio er en opplevelse i seg selv. Radiostasjonene er mer omfattende enn noensinne, med solid musikkbredde (også norske Cashmere Cat er med) i tillegg til flere pratestasjoner med satirisk og uendelig underholdende innhold.

Peneste noensinne

Visuelt har Rockstar også klart å flytte grenser. Grafikken er stort sett strålende, med tanke på hvor utrolig mye detaljer som det er plass til. Man kan til tider legge merke til dårligere teksturer eller noen animasjoner som kunne vært bedre, men totalt sett er det ingen sandkasse-spill som kan måle seg med dette detaljnivået.

Samtidig kjenner vi at spillet presser dagens konsoller til det absolutt ytterste, og du vil oppleve litt hakking og generelle tregheter. Den uungåelige PC/nestegenerasjonsversjonen vil nok helt sikkert være fri for slike irritasjoner, men det drøyer sikkert en stund.

Så ja, GTA V er blitt et helt fantastisk spill. Det var verdt å vente på å få vende tilbake til San Andreas, selv om vi hadde håpet litt på en helt ny lokasjon. Plottet er glimrende, selv om det kanskje ikke stikker så dypt som Nikos personlige fortelling fra det forrige spillet. Introduksjonen av tre spillbare figurer er en glimrende ide. Men det er størrelsen, detaljnivået og mengden av ting å gjøre som imponerer mest - og det føles aldri overveldende. Små irritasjonsmomenter og et par kjedelige oppdrag ødelegger ikke for helheten.

Rockstar setter standarden for sandkasse-spill nok en gang, og vi begynner allerede nå å fantasere om hva de vil klare å få til med nestegenerasjonsmaskinvare.

Stikkord: 

GTA V

Testet på: 

PEGI rating: 

  • 18+

Andre plattformer: 

GTA V

Tidenes største og mest ambisiøse sandkassespill. Et must.

Terningkast: 

6

Lanseringsdato: 

17-09-2013

Sjanger: 

Utgiver: