Krig er helvete

5651563.jpg

specops1
specops1

Fotograf: 

Krig er helvete

SPILLTEST: Hva er dette? Et skytespill som prøver å være annerledes?

I jungelen av actionspill som glorifiserer (som regel amerikanske) styrker som heltemodig tar ut terrorister og jakter på stjålne atomvåpen, kommer plutselig dette opp.

Et tilsynelatende tradisjonelt tredjepersonsspill som raskt stiller helt andre spørsmål enn det vi er vant til fra dataspill. Og som tar oss stadig dypere i avgrunnen der vi blir vitner til grusomme scener og stiller spørsmål ved vår egen mentale helse (på vegne av figuren vi spiller altså).

Spec Ops: The Line er definitivt noe uvanlig og noe som er verdt å oppleve. Til tross for det generiske navnet, det generiske coveret og en premiss som virker til å ligne tusen andre spill.

Ørkenmareritt
Historien er faktisk litt annerledes helt fra starten av: Spillet foregår i Dubai, men byen er fullstendig ruinert av en naturkatastrofe. Massive sandstormer har knust byens skyskrapere og gater, alt er rast sammen, utbrent og ødelagt. En eller annen gang før spillets start ble byen rømt av de rike og mektige, mens en skvadron med amerikanske soldater rykket inn for å redde flest mulig overlevende. Man mistet kommunikasjon med disse, og nå styrer vi en liten elitegruppe som går inn i byen for å finne skvadronens general og eventuelle sivile.

specops2
specops2

Fotograf: 

Omgivelsene er ofte fascinerende. Den sanddekte storbyen er et dystert syn, sanden er absolutt overalt, og nye sandstormer dukker opp med jevne mellomrom. The Line gir oss stadig vekk anledninger til å skue utover ødeleggelsen, veldig ofte havner vi på takene av skyskrapere og får et par øyeblikk til å stille studere hva katastrofen har gjort med den en gang så ikoniske byen.

Galskap
Det blir bare mer og mer «Apokalypse Nå» etter hvert, det viser seg at det er flere fraksjoner i aksjon i Dubai, og uskyldige sivile midt oppi det hele. Og det ser ut til å ha klikket for alle sammen, så lik henger fra lamper, massegraver finnes i alle underjordiske tunneler, og vi hører forstyrrede sendinger via radioen som forteller om desperasjon og grusomheter. Og teamet vårt havner stadig oftere i tottene på hverandre.

The Line berører mange temaer som filmindustrien har tatt opp så ofte, spesielt i forhold til vietnamkrigen. Så det er kanskje ikke originalt, men likevel veldig forfriskende i spillverdenen.

I løpet av spillet blir vi utsatt for mye fælt, og bedt om å ta et par moralske avgjørelser, om hvem vi skal drepe, hvem vi skal la leve, og så videre. Og kan et par ganger være nokså ubehagelig. Det finnes også et utvalg forskjellige avslutninger, basert på valgene vi tar helt på slutten av historien.

Så opplevelsen er intens og driver oss fremover. Det er fortellingen og historien som er spillets kjerne. Ikke minst fordi selve spillet er stort sett bare godkjent.

Spec Ops: The Line gav oss et annet blikk på krigsopplevelsen.
Spec Ops: The Line gav oss et annet blikk på krigsopplevelsen.

Fotograf: 

Godt vant
Spillbarheten er nemlig ganske så tradisjonell, og gjør lite nytt. Det er et tredjepersonsskytespill som følger alle de vanlige mekanikkene. Vi kan ta dekning bak de fleste objekter, vi kan plukke opp mange forskjellige våpen, noen av disse har ekstra tillegg som kan aktiveres (granatkaster, lyddemper osv), og våpenfølelsen er ikke ulik andre spill i sjangeren.

Det er noe fokus på å gi ordre - vi har nesten alltid med oss de to andre gutta i teamet, og man kan be dem fokusere beskyttende ild eller helbrede hverandre. Ingenting dypt, men litt mer involverende enn å bare la dem leve sitt eget liv.

Kontrollsystemet har noen små problemer, blant annet det at dekningsknappen ikke alltid reagerer som den burde, noe som forårsaket et par urettferdige dødsfall. Og det er en nedtur, fordi spillet bruker alt for lang tid på å laste inn siste lagringspunkt.

specops4
specops4

Fotograf: 

Dramatisk
Det som redder opplevelsen er gjerne settingen. Det er ingenting unikt med å skyte titalls soldater fra dekning, hive noen granater før en ekstra tungt utstyrt motstander kommer frem fra røyken. Vi har gjort det tusen ganger før. Men det å gjøre det på taket av en en gang luksuriøs skyskraper i sentrum av Dubai, som nå er omgjort til en sanddekt gravplass, er spesielt og forfriskende.

Det hele er over etter fem-seks timer, og det er heldigvis en kompetent flerspillerdel her som holder på oppmerksomheten. Heller ikke denne gjør så mye nytt, det er et ganske sedvanlig utvalg av spillvarianter, klasser, «loadouts» og jevnlige oppgraderinger basert på erfaringspoeng. Det ene unike er sandstormer som dukker opp mens du spiller online, som gjør det veldig vanskelig å se og slår ut radaren for en periode.

OK teknologi
The Line er ellers ganske så pent å se på, Unreal-motoren leverer solid grafikk, uten at det er noe ekstraordinært over det, og veteranen Nolan North lever seg godt inn i hovedrollen. Spillet setter også musikk i fokus, og det er et flott soundtrack som spilles over de mer dramatiske sekvensene.

specops5
specops5

Fotograf: 

Som sagt altså, her er det lite nytt som gjøres spillbarhetsmessig, men det er derimot mange genuint overraskende øyeblikk i måten det hele presenteres på. Settingen er unik, dramatikken er jevnt over tilfredsstillende, og grusomhetene presenteres på en direkte og grafisk måte.

Så all respekt til utviklerne for å ha tatt en sjanse, prøvd å vise en annen side av krigen enn det som er vanlig i spillbransjen. Spec Ops: The Line er ingen klassiker, men et spill vi likevel anbefaler til alle som er lei av den tradisjonelle stereotypen så mange skytespill ser ut til å følge.

Stikkord: 

Spec Ops: The Line

specops box

Testet på: 

PEGI rating: 

  • 18+
  • vold

Andre plattformer: 

Spec Ops: The Line

Krig er helvete
+Dramatisk og spennende historie
+Uhyggelig og brutal stemning
+Flott bruk av lokasjonene
+Ofte god grafikk
+Kompetent flerspiller

-Spillbarheten skiller seg lite fra mengden
-Kort kampanje
-Litt unøyaktig kontroll

Terningkast: 

4

Lanseringsdato: 

29/06/2012

Sjanger: 

Utgiver: