Mektig skytefest

5531170.jpg

killzone 3 shot
killzone 3 shot

Fotograf: 

Mektig skytefest

SPILLTEST: Killzone 3 har fantastisk teknologi, men lite sjel.

OBS: Denne anmeldelsen er kun basert på enkeltspillerkampanjen. Vi kommer tilbake med egen omtale av flerspillerdelen nærmere lansering.

Sony har lenge posisjonert Killzone-serien som PlayStations flaggskip. En gang i tiden skulle det første spillet bli deres svar på Halo, men heldigvis har de nederlandske utviklerne i Guerilla Games klart å skape et univers og en spillbarhet som står fint på egne bein. Men når det er sagt synes vi at en serie som Uncharted fortjener flaggskip-statusen mer, da det har konsekvent levert kvalitet. Killzone er for ujevn til dette.

Til kamp mot fascismen
Det tredje spillet i serien fortsetter på mange måter i samme spor som det forrige. Vi er fortsatt i krig med det fascistiske Helghan-imperiet på deres hjemplanet, som nå er en utbombet, rykende ruin. Samtidig er det en maktkamp hos Helghan-ledelsen, og en ny, karismatisk lederskikkelse har noen storslåtte planer om hvordan han skal knuse de jordbaserte ISA-styrkene en gang for alle.

Våre helter er selvsagt fanget i midten av det hele. Det er igjen Sev, Rico og de andre gutta det handler om, og vi skal igjen kjempe oss gjennom noen av de mest storslåtte kampene noensinne sett i et skytespill.

killzone 3 shot5
killzone 3 shot5

Fotograf: 

Rå på grafikk
Det er jo ingen hemmelighet at Killzone-spillene alltid har ligget i forkant når det gjelder teknologien, og Killzone 3 er intet unntak. Det lønner seg absolutt å spille dette på den største skjermen som er å oppdrive, fordi detaljnivået er massivt, eksplosjonene enorme, og vi blir kontinuerlig bombardert med visuelle inntrykk fra alle kanter. Utviklerne prøver virkelig hardt å dytte den ene heftige sekvensen etter den andre, det blir bare større og større for hvert brett.

Variasjonen er også merkbar når det gjelder miljøene. Et av brettene finner sted i jungelomgivelser, der vi faktisk skal snike oss gjennom planteliv i stillhet, og helst angripe Helghast-soldatene bakfra, uten å lage en lyd. Brettet introduserer forøvrig den feteste nye fienden, superraske angripere utstyrt med kniver og Predator-aktige masker.

Den aller beste sekvensen i spillet er uten tvil brettet der vi hopper over isfjell, skyter oss gjennom en forfallent tankskip, så fortsetter videre gjennom råtnende oljeinstallasjoner. Og da får vi også bruke den utrolig kule jetpacken. En fornøyelse, både visuelt og spillbarhetsmessig.

Killzones styrke er også den kunstneriske designen. Romskipene, kjøretøyene, våpnene, alt sammen ser bare skikkelig fett ut, helt annerledes enn andre spill.

Vektfordeling
Spillet har også en håndtering som skiller seg ut. Det er litt tregere, seigere, tyngre enn andre. Det er mye mer vekt til bevegelsene. Men samtidig har utviklerne gjort noen endringer i denne omgang, det er lettere å sprinte, du kan bære flere våpen med deg, karakteren føles noe smidigere enn før. Vi er litt usikre på om det var til det beste, da Killzone plutselig mistet lite gran av den unike følelsen.

Totalt sett er våpenfølelsen bra, kontrollen tett og responsiv, det er ingenting å klage på her. Og vi legger merke til at Killzones system for nærkamp-angrep fristet, og vi valgte ofte å løpe bort til de rustningkledde helghanerne og knakk nakken på dem i stedet for å skyte.

killzone 3 shot2
killzone 3 shot2

Fotograf: 

Originalitet
Men samtidig, når alt kommer til alt, er spillet ganske så lineært, og egentlig nokså forutsigbart. Det bryter sjelden ut av de etablerte konvensjonene i FPS-sjangeren. Og de gangene Guerilla prøver å variere opplevelsen, blir det litt middelmådig. Da tenker vi på kjøretøysekvensene som dukker opp flere ganger, både på bakken og i lufta (og til og med i rommet). Disse er dessverre nesten utelukkende på skinner, og krever ingenting annet enn at du holder triggerknappen inne og sprenger alt som rører seg. Litt mer strategi hadde ikke vært å forakte der.

Unntakene er nå du får brukt de nevnte jetpackene, samt de dritkule mech-rustningene. Det er bare gøy.

Resultatet er at kampanjen veksler mellom glimrende og spektakulære øyeblikk og perioder som er nokså intetsigende, som bringer lite nytt til bordet unntatt topp grafikk. Det er mye her vi har sett eller spilt før.

Historieløst
Det som vi anser som kampanjens største problem er hvor skuffende og personlighetsløst plottet er. Det er ingen driv i historien, og dialogene grenser til det pinlige til tider. De gangene vi får sett lederne av Helghast-imperiet, med den maniske Jorhan Stahl som utfordrer den etablerte maktstrukturen, er det ganske artig. Vi får fint innsikt i hvordan helghanere tenker, fett nok. Men med en gang vi får noe med spillets helter å gjøre, de som vi faktisk skal identifisere oss med, kollapser det hele fullstendig.

killzone 3 shot3
killzone 3 shot3

Fotograf: 

Spillets hovedpersoner er en gjeng marinesoldater som alle ser og høres klin like ut. Det eneste de sier er ting som «we're not leaving anyone behind» eller krangler om de skal følge ordre eller ikke. Det er smertefremkallende å høre på. Det er null humor, ingen selvironi, ikke et spor av sjarm eller dybde. De spyr militære fraser og annet tøft sjargong, og vi blir bare slitne i hodet. Guerilla introduserer også et kvinnelig innslag, Jammer, som er akkurat like stereotypisk og usjarmerende som resten. Sorry. Gears of War, for eksempel, er like macho-harry, men gjør det med glimt i øyet, overdriver med vilje. Killzone 3 er bare så fryktelig intetsigende når det gjelder dialog og skript, og Guerilla må seriøst ansette noen som kan skrive en historie det går an å forholde seg til.

Og det er akkurat det vi sliter litt med. Som sagt - teknologien er fantastisk, det er nok av oppsiktsvekkende og spektakulære øyeblikk, men innerst inne er kampanjen i Killzone 3 rett og slett en generisk FPS. Og det varer ikke så mye mer enn rundt 7 timer.

I bevegelse
Et viktig moment er at Killzone 3 støtter Move-kontrolleren, noe som faktisk er meget interessant å få med seg. Det fungerer ikke ulikt skytespillene på Wii, der du beveger deg med den analoge stikken, mens du sikter med hovedkontrolleren. For å snu hodet må du bevege kontrolleren mot kantene på skjermen. Du lader om våpnene ved å vri på kontrolleren og de forskjellige knappene har selvsagt alle ulike funksjoner. Følelsen av å styre med Move er veldig fin - det er nøyaktig, responsivt og rett og slett ganske så gøy. Det finnes til og med et plastgevær som du kan sette kontrollerne i, og vi synes også at det var ganske morsomt å bruke. Uansett beviser Killzone 3 at bevegelseskontrollere kan fint fungere i tradisjonelle spill, bare man tar seg litt tid til å bli vant til det.

Ikke minst er det plass til 3D-støtte, noe vi ikke fikk testet i denne omgang. Men muligheten er der altså.

killzone 3 shot4
killzone 3 shot4

Fotograf: 

For forutsigbart
Alt dette betyr som sagt at Killzone 3 er en maktdemonstrasjon når det gjelder å vise hvor flinke programmerere Guerilla er. Grafikken, kulissene, kontrollen, våpenfølelsen, Move, alt sitter som et skudd. Det er mye variasjon, nok av utfordringer, Killzone krysser av på alle boksene liksom. Men som et spill har vi en del å utsette på opplevelsen. Det føles alt for ofte generisk, lineært og pregløst. Vi ville rett og slett ikke anbefalt Killzone 3 som en enkeltspilleropplevelse. Det finnes bedre spill der ute hvis du er interessert i å spille alene, og mer er på vei for PS3-eiere: Vi har troen på at både Resistance 3 og Uncharted 3 vil være morsommere.

Når det gjelder Killzone 3 på nett, er det en helt annen historie. Vi kommer tilbake med en ny, fullverdig anmeldelse av onlineaspektet nærmere utgivelse. Så inntil videre, terningskast fire for kampanjen, men følg med for mer.

Killzone 3 slippes til PS3 den 23. februar.

Stikkord: 

Killzone 3

killzone 3 boks

Testet på: 

PEGI rating: 

  • 18+
  • vold

Andre plattformer: 

Killzone 3

Mektig skytefest
+Fantastisk grafikk og visuelt design
+Solid kontroll og følelse
+Mange gode og varierte øyeblikk i kampanjen
+Fungerer fint med Move

-Kampanjen er stort sett forutsigbar og generisk
-Kortvarig
-Historien er ganske grusom

Terningkast: 

4

Lanseringsdato: 

23/02/2011

Sjanger: 

Utgiver: