Slik er Xbox One

DSC05384.jpg

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Slik er Xbox One

Våre inntrykk etter en uke med konsollen.

Microsofts Xbox One er per i dag ikke offisielt tilgjengelig i Norge, og lanseres først etter nyttår. Nøyaktig dato er heller ikke kjent, men vi tillater oss å gjette at det skjer innen mars.

Uansett - vi kunne ikke la en ny Xbox forbigå oss i stillhet, mens vi ventet på offisiell norsk utgivelse. Så vi måtte bare skaffe oss en.

Etter fiasko med forhåndsbestilling hos en nettbutikk som plutselig ikke kunne levere som lovet, kastet vi oss rundt og fant tilgjengelige maskiner hos Microsofts egne butikk i Italia. Google Translate gjorde jobben, og prosessen med å bestille var helt smertefri. Det som er artig er at alle europeiske maskiner uansett sendes fra samme lager i Nederland - så uansett om man skulle bestilt fra Microsoft i Tyskland, Spania, Italia eller Irland, bør det ikke ta lenger enn et par dager. For vår del - vi bestilte på en onsdag, og maskinen ankom på fredagen. Det er selvsagt en fordel å bo sentralt i Oslo da.

Så nå har vi lekt med en Xbox One i en ukes tid, og har fått gjort oss noen tydelige meninger, samt fått sammenlignet maskinvaren med konkurrenten PlayStation 4.

Førsteinntrykk først.

Designet

Du har mest sannsynlig sett bilder og lest litt om dette, og ja - Xbox One er en fysisk stor maskin, med et nokså anonymt utseende. Der PlayStation 4 er designet til å skille seg ut, med skarpe kanter, lysende striper og godt skjulte diskdrev og USB-porter, er Xbox One laget til å passe inn i et underholdningssenter, sammen med diverse andre audiovisuelle komponenter. Den skal ikke tiltrekke seg oppmerksomhet.

Vår subjektive mening er faktisk at vi liker utseendet på konsollen. Vi skjønte det først da vi plasserte den i vår TV-møbel, ved siden av PS4 og under PS3 og Xbox 360. Den bare hørte hjemme der, mens PS4 bryter liksom ut av mønsteret med den skarpe vinkelen på fronten, er Xbox One mer tilstede, sammen med de andre konsollene. Selvfølgelig, dette er smak og behag. Hver stue er forskjellig.

Hele gjengen samlet.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Men ja, det er en fysisk sett stor konsoll. Igjen er det avhengig av hvordan man skal bruke den, hvordan stua er innreddet, men objektivt sett er det den største konsollen vi har akkurat nå.

Den romslige utformingen kan ha sine fordeler - det spekuleres i at Microsoft ville rett og slett spille det trygt, og sørge for at den aldri overopphetes.

Det er imidlertid dumt at på tross av størrelsen er strømforsyningen fortsatt ikke integrert. Så du må finne plass til strøm-mursteinen et eller annet sted.

Et stort poeng når det gjelder bruken av Xbox One: Den er stille. Ikke én gang har vi hørt viftene eller diskdrevet i løpet av tiden vi har tilbrakt med maskinen. Det er imponerende - og utrolig behagelig.

Nytt kamera

Punkt nummer to på programmet er Kinect. Denne følger med i pakken, det har vært godt kjent fra første dag. Den imidlertid ikke være plugget inn. Når du skrur på Xbox One med Kinect fysisk frakoblet, står det er tydelig beskjed om det i menysystemet. Maskinen er imidlertid fullt funksjonell. Du kan spille og bruke øvrige funksjoner. Naturlig nok vil alle Kinect-funksjonene være utilgjengelige, og det inkluderer praktiske løsninger som automatisk pålogging og en del smarte stemmefunksjoner. Når den først følger med i pakken, synes vi det er like greit å plugge den inn og bruke alle mulighetene den byr på.

Den nye Kinect-varianten er også fysisk noe større og tyngre enn den forrige utgaven. Samtidig er foten større, slik at kameraet står mer stødig. Den kobles for øvrig til konsollen med en ekstremt tykk kabel.

Nye Kinect har et mer futuristisk preg.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Kinect skal nå være mye mer sensitiv og hente inn mye mer informasjon fra omverdenen enn den første utgaven. Mye av dette er vanskelig å teste, da det ikke finnes spesielt mange spill enda som bruker sensoren i noe særlig grad. Kinect-opplevelsen integreres imidlertid mye dypere i selve funksjonaliteten til konsollen, spesielt stemmekommandoer. Vi kommer tilbake til det.

Bedre kontroller

Det tredje punktet er kontrolleren. Vi, og mange andre, synes kontrolleren til Xbox 360 var overlegen alle andre. Kanskje bortsett fra d-paden. Nå har Sony steppet opp betraktelig med DualShock 4, som er en massiv forbedring fra forrige generasjon. Microsoft oppgradering av kontrolleren er mindre dramatisk, men så var det jo veldig bra fra før.

Den generelle utformingen er ganske identisk, men med flere viktige justeringer. Den kanskje viktigste er at den utstående batteripakken er fjernet, batteriene settes nå mer direkte inn i kontrollerens kropp. Dette gjør at det ikke finnes noen klump under kontrolleren, som ofte kunne komme litt i veien.

Videre er den store hjem-knappen som tidligere satt midt på kontrolleren nå flyttet lenger opp og gjort flatere. Den aktiverer heller ikke lenger den dedikerte Guide-menyen, men tar oss alltid hjem til hovedmenyen, uansett hva vi gjør.

D-paden er blitt betydelig overhalt, og er nå et ganske tradisjonelt styrekors som er mye lettere å trykke på.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Start- og tilbake-knappene er erstattet med knapper kalt for “menu” og “view”. Når du navigerer deg gjennom konsollens grensesnitt brukes “menu”-knappen faktisk til å aktivere en tilleggsmeny med snarveier til diverse funksjoner. Ellers er det jo avhengig av spillene hva de knappene gjør, men ingen av dem har en dedikert, fastkodet funksjonalitet som dele-knappen på PlayStation 4 har.

Sist, men ikke minst, frontknappene. De to triggerknappene har også fått en betydelig, ny funksjon. De har nemlig egne ristemotorer, slik at de kan vibrere separat fra resten av kontrolleren. Dette har mye potensiale. Foreløpig er det bare Forza 5 som virkelig utnytter funksjonen, der triggerne vibrerer veldig tydelig avhengig av hva slags overflate du kjører på. Det gir virkelig en god del mer innlevelse, og vi gleder oss til å se hva andre utviklere kommer på.

Skulderknappene har også fått justert formen, og vi registrerer at ikke alle er fornøyd med denne, fordi det skal være vanskelig å flytte fingere mellom triggerne og skulderknappene. Personlig synes vi disse fungerer helt OK så langt, men vi ser at noen kan ha litt problemer med utformingen.

Alt i alt, som vi nevnte tidligere - Xbox One-kontrolleren er en forbedring på de aller fleste områder, samtidig som den ivaretar formen og følelsen av 360-utgaven. Det er ingen dramatisk hopp i ergonomi eller funksjonalitet, men det er veldig lite å utsette på den. Og en stor fordel med denne er at batteriene ser ut til å være lenge, i motsetning til DualShock 4.

Nye menyer

De kanskje største overhalingene er gjort innenfor brukergrensesnittet.

Det er også dette menysystemet som har brattest læringskurve av alt relatert til Xbox One.

Vi har i utgangspunktet ingenting i mot Metro-flisene til Microsoft. Vi bruker Windows 8.1 jevnlig, vi har en Surface 2 liggende som vi synes er behagelig å betjene med berøring.

Men det er et eller annet med hvordan Xbox One-menyene presenteres som ikke helt sitter. Det er kanskje fordi selve oppsettet virker ganske rotete utseendemessig, med fliser i forskjellige farger litt her og litt der.

Før vi kommer så langt, maskinen må selvsagt settes opp. Prosessen er veldig enkel, selv om den tar litt tid. Det er egentlig bare det at man må laste ned en større patch som aktiverer det meste av funksjonaliteten. Det tok en liten stund før denne var lastet ned og installert. Bortsett fra det velger du detaljer som språk, lokasjon, tidssone og lignende. Norge er foreløpig ikke tilgjengelig der, så vi holder oss til USA. Du logger deg inn med din eksisterende Xbox Live-konto, som smertefritt overføres til Xbox One (men kan fremdeles brukes på din gamle Xbox 360). En del av oppsettet er også å få Kinect til å kjenne igjen ansiktet ditt, noe som senere brukes til automatisk pålogging av deg selv. Det fungerer veldig elegant.

Hovedmenyen.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Hovedmenyen er fordelt over tre skjermer. Hovedskjermen har ett stort vindu som viser den applikasjoner som er aktiv, som du brukte sist. Siden Xbox One er ganske flink til å multitaske, er denne aktive applikasjonen faktisk på hele tiden. Du kan ha et spill i gang, trykke på hjem-knappen, da går du tilbake til hovedmenyen mens spillet kjører hele tiden i dette vinduet.

De øvrige flisene rundt viser andre applikasjoner du har brukt i det siste, og langs venstre side ligger vennelisten.

Skjermen til venstre for hovedmenyen lar deg sette utvalgte applikasjoner, de du bruker mest, som snarveier.

Skjermen til høyre igjen er nettbutikken, fordelt på spill, filmer og TV, musikk og applikasjoner.

Det er begrenset hvor mye vi fikk gjort der, hele film og musikk-avdelingen fungerer ikke i Norge siden konsollen ikke er lansert her til lands. Så vi bruker ikke noe mer tid på det i denne omgang.

App-seksjonen er imidlertid viktig, uansett. Siden hele menysystemet bygger på konseptet med apps, må du inn der og laste ned applikasjoner for en del av konsollens innebygde funksjoner. Blu-ray-avspilling, Upload Studio for å klippe og dele dine egne spill-opptak, Skype, SkyDrive og flere, er separate apps du må laste ned og installere.

Det er forvirrende - men vi skjønner litt av poenget. I og med at alt dette er separate programmer, er det lettere for Microsoft å oppdatere disse enkeltvis for å legge til nye funksjoner eller fikse eventuelle feil.

En stor greie med menysystemet til Xbox One er “snap”-funksjonen. Det betyr at du kan multitaske to applikasjoner samtidig. Mens du holder på med en ting (for eksempel et spill, eller TV), kan du “snappe” en annen applikasjon til siden av skjermen. For det meste er denne funksjonen ganske meningsløs. Hvorfor skulle vi ønske å snappe Netflix eller Internet Explorer til siden - man kan nesten ikke se noe tydelig uansett. Skal vi liksom se på Netflix samtidig som vi spiller? Og slå opp ting på nettet kan vi gjøre med et nettbrett eller mobiltelefon.

På andre områder er snap nyttig. Vi brukte den mest da vi tok opp klipp fra spill. Da snappes opptaksprogrammet til siden, og vi kan enten øyeblikkelig ta vare på de siste 30 sekundene - akkurat nok til å dele ut én spektakulær scene du er stolt av - eller lagre opptil fem minutter med opptak som kan redigeres og klippes ned.

Det handler om å dele

Opptaksfunksjonen er praktisk. Der PlayStation 4 lar deg trykke på en knapp, som da øyeblikkelig aktiverer delefunksjonen, og lar deg videre laste opp klipp til Facebook eller streame dem over Twitch eller Ustream, gjør Xbox One det litt annerledes. For det første bruker du stemmen. Vi sier “Xbox Record That” for å ta vare på de siste 30 sekundene. Vi kan også si “Xbox Go To Upload Studio” for å gjøre mer omfattende redigering. Du kan bruke opptil fem minutter med opptak, og du kan også velge å bruke de siste tre minuttene, siste 45 sekundene, og så videre.

Klippene blir mellomlagret i Upload-appen, og derfra kan du går videre til Upload Studio-appen for å klippe dem. Du setter enkelt start og stopp på klippene, men programmet har et par andre kule funksjoner. For eksempel kan du bruke Kinect for å legge ved bilde-i-bilde av deg selv som kommenterer klippet. Eller bare ta opp stemmekommentarer. Man kan også sette flere klipp sammen, og legge på noen effekter.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Deretter deler man klippet. Mens PS4 lar deg dele til Facebook, er Xbox One foreløpig begrenset til enten Xbox Live-venner, eller SkyDrive. Det å laste opp til SkyDrive gir deg imidlertid tilgang til selve mp4-filen, som du kan laste ned til en PC derfra, og laste opp til YouTube. Men det finnes ingen direkte deling til YouTube, til andre sosiale medier, eller streaming til Twitch. Mye av det kommer på sikt.

Kvaliteten på klippene er, i likhet med PS4, heller ikke verdens beste. Klippene tas opp i 720p og er ganske kraftig komprimert. Vi håper at det på sikt kommer en mulighet til å ta opp video i bedre kvalitet - vi håper forsåvidt på det samme med PS4. Ingen av konsollene gjør det per i dag mulig å ta opp lengre klipp i ordentlig god kvalitet.

Snakk til den

Vi nevnte stemmestyring, kanskje den mest essensielle bruksområdet til Kinect per i dag. Vi slår over til vår tykkeste amerikanske uttale, og får faktisk konsollen til å reagere. Det er litt gøy å skru den på bare ved å si “Xbox On”, og deretter bli kjent igjen av kameraet som logger oss automatisk på. Det er litt gøy å aktivere diverse applikasjoner, starte spill, gå tilbake i menyene, bytte over til TV-titting, bytte over til Forza 5, starte Killer Instinct, og alltids kunne gå tilbake til hovedmenyen ved å si “Xbox Go Home”.

Men det fungerer ikke alltid. Du må være tydelig og snakke sakte, og du må si frasene korrekt. Selv da hender det at maskinen starter feil applikasjon, eller bare ikke responderer. Funksjonaliteten er ikke perfekt.

Så er det selvsagt det med å være komfortabel med å snakke til en spillkonsoll.

Vi får se litt an hvordan dette fungerer da maskinen kommer til Norge. Inntil videre leker vi oss med å snakke engelsk til Xboxen, men supplerer med tradisjonell kontroller ganske ofte.

På med TV

Det er flere ekstramuligheter Xbox One byr på, som vi også ikke vil gi endelig dom over. Dette med TV-funksjoner, for eksempel. Her er det ingenting som er tilpasset det norske markedet, og vi får også se an hvordan dette løses ved lansering.

Det vi kan gjøre per i dag er å koble Canal Digital-dekoderen vår inn i HDMI-porten. Om ikke annet, frigjør det en HDMI-plass på TVen. Vi kan deretter se på TV ved å skru på TV-appen på Xbox One. Da kjøres TV-bildet gjennom konsollen. Men Xbox One støtter ikke direkte overføring av HDMI-signalet, for det første må konsollen altså være skrudd på for at du skal kunne se på TV, og for det andre merker vi faktisk et visst kvalitetstap på bildet, fordi det går gjennom programvare.

Du kan se på TV ved å plugge inn dekoder.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Undertegnede ser kanskje 30 minutter med TV i løpet av en uke, så ingenting av dette er spesielt relevant akkurat for oss.

Det finnes også et program som heter One Guide. I USA baker den inn forskjellige kanaler og programmer fra kabeltilbyderen. Dette støttes foreløpig ikke i Norge, men One Guide har faktisk noen muligheter som fungerer: Du kan legge inn øvrige medieapps i oversikten, som Netflix, Xbox Video, Twitch eller SkyDrive. Dermed vil One Guide fylles med oppdatert innhold.

Men igjen, vi skal ikke snakke så mye om hele TV-funksjonaliteten, da ingenting av dette er jo offisielt lansert i Norge.

Slapp mediespiller

Mens vi er inne på medier. I likhet med PS4 er det svak støtte for medieformater på Xbox One. Eksterne harddisker eller USB-pinner med mediefiler leses ikke av konsollen. Den er heller ingen medieserver. Både Microsoft og Sony vil at vi skal bruke deres egne strømmingtjenester eller stuerene alternativer som Netflix. Det blir spennende å se om flere funksjoner kommer på sikt.

Om ikke annet, støtter som sagt Xbox One nå Blu-ray-avspilling (men i likhet med PS4 kan du ikke spille av 3D Blu-ray, i alle fall ikke enda).

Knallbra spillmaskin

Nå glemte vi nesten dette med spill. Vi har strengt tatt ikke hatt allverdens tid til å spille på konsollen, og siden den ikke er offisielt lansert i Norge, har vi ikke ønsket å bruke for mye penger på å bestille alle lanseringsspillene fra utlandet. Så det ble med Forza 5 i denne omgang. Selv om spillet har fått berettiget kritikk for lite innhold og tvilsomme mikrotransaksjoner, er det i alle fall ingen tvil om at Xbox One klarer å pumpe ut fantastisk grafikk. Forza 5 er det peneste bilspillet noensinne. Punktum. I nydelig 1080p/60 fps. Vi merker også at konsollens nettsky-tjenester brukes på smarte måter, der bilene du konkurrerer mot henter kjøredata fra ekte spillere, og oppfører seg dermed mye mer realistisk enn i andre spill.

Det har jo vært fryktelig mye kontrovers rundt det at Xbox One kjører flere multiplattformspill i lavere oppløsning enn PS4. Det er defintivt et bekymringsmoment. For å være helt ærlig, vi tror at dette er barnesykdommer, at utviklerne ikke har hatt like god tid til å optimalisere spillene sine på begge plattformene. Vi tror at multiplattformspillene vil komme mye nærmere hverandre i tiden fremover. Vi tror ikke forskjellen i ytelse mellom de to konkurrentene er så dramatisk, selv om PS4 har overtaket på papiret. Tiden får vise.

Potensiale på sikt

Xbox One er en litt merkelig konsoll. Den gjør mye. Den kan mye. Mer enn PlayStation 4. Men det er mye her som helt klart ikke er helt gjennomtenkt. Ikke helt ferdig. Menysystemet må få noen overhalinger. Det går ikke alltid like kjapt å starte apper eller laste inn funksjoner. Det er ting som mangler, noen av dem er ganske grunnleggende (batteri-indikator til kontrolleren, globale innstillinger, bedre system til å finne spillere). Stemmekontrollen er ikke alltid optimal.

Det vi ser er at Microsoft har hatt enorme ambisjoner med konsollen. Vi tror at det er mye de ikke rakk å bli ferdig med. Vi tror også at det modulære designet på OSet vil gjøre det lettere å legge til nye funksjoner og fikse de eksisterende.

Vi håper også at mye av dette vil bli fikset og justert til norsk lansering, at TV-støtten blir bedre integrert, at barnesykdommene blir ordnet opp i. Vi tror også at både PlayStation 4 og Xbox One har en lysende fremtid foran seg, men ingen av dem er essensielle per i dag. Det mangler for mye, spillene er pene, men byr ikke på spesielt mange nye opplevelser, så hvis man ikke er utpreget desperat etter ny teknologi i stua, kan man like gjerne vente litt til spillbibliotekene til begge maskinene fyller seg opp.

Stikkord: