Tearaway

2013-12-02-202507.jpg

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Tearaway

Sjarmen er til å ta og føle på.

Media Molecule gjorde seg bemerket med sine lekre og uendelig kreative Little Big Planet-spillene.

I stedet for å fortsette å lansere stadig flere oppfølgere i denne serien, startet de imidlertid på et helt nytt prosjekt - og det er kanskje det mest ambisiøse spillet til den håndholdte PlayStation Vita hittil.

Tearaway er et av de spillene som skiller seg umiddelbart ut. Mest på grunn av den eksepsjonelle visuelle stilen. Hele spillets verden er nemlig laget av papir. Det inkluderer alle omgivelser og alle figurer. Det er ingenting der ute som ligner på Tearaway stilistisk sett, og det demonstrerer igjen Media Molecules sans for å bruke materialer fra den virkelige verden som inspirasjon til å skape virtuelle omgivelser. Imponerende.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Tearaway er i utgangspunktet et ganske enkelt spill. Det er ren plattforming vi snakker om her. Du styrer en liten figur som faktisk er en konvolutt. Med bein og armer og et ansikt. Skapningen heter Atoi (eller Iota, avhengig av hvilket kjønn du identifiserer deg med), og poenget er at han skal levere en beskjed. Det er derfor han er en konvolutt.

Lever en beskjed

Du styrer Atoi i vanlig tredjeperson, hopper og ruller gjennom de nydelige, fargerike brettene. Spillets verden er helt uforglemmelig, de forskjellige brettene har forskjellig tematikk, du klatrer oppover snødekte fjell, besøker en havneby komplett med en bar der de lokale henger, du rir på en gris gjennom en skog eller rømmer fra monstre kalt Scraps. Alt er laget av papir. Det er helt fantastisk å delta i.

Verdenen er befolket av diverse snodige skapninger som gjerne slår an en prat, og kanskje ønsker hjelp fra deg. De er bisarre, morsomme og sjarmerende. Har du spilt gjennom Little Big Planet-spillene har du kanskje en viss idé om hvor flinke utviklerne er til å legge personlighet til sine snodige kreasjoner.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Men alt dette er en ting. Det som er det virkelige fokuset i Tearaway er deg selv. Spilleren.

Spillet inkluderer nemlig deg i alt du gjør. Og med dette tar Tearaway i bruk alle funksjonene til PS Vita, og samtlige inkluderes i spillopplevelsen.

Blander deg inn

Poenget er at du, spilleren, er en slags overvåker, som med ditt nærvær bidrar til hvordan spillet utvikler seg. Det første som skjer at ditt eget ansikt, avbildet med Vitas frontkamera, titter gjennom sola i spillets verden. Det er du som ser ned på Atoi og de øvrige innbyggerne. Og de ser på deg og lurer på hvem du er.

Deretter bruker du konsollens øvrige muligheter til å påvirke selve verdenen. I hovedsak gjelder det den berøringsensitive skjermen og flaten på baksiden. Du flytter på plattformer ved å dra fingrene dine bakover, samtidig som du styrer Atoi over dem med den analoge stikken. Av og til bryter til og med en dataanimert finger gjennom verdenens overflate, noe som forsterker inntrykket at det er du som påvirker det hele. Visse plattformer sender også Atoi i lufta når du trykker på dem fra baksiden. Andre ganger igjen bruker vi konsollens front, selve skjermen, til å rulle ut nye stier gjennom verdenen eller pakke opp gaver - som er spillets hemmeligheter. Hvert brett har et visst antall gaver, og mange av dem er ganske godt skjult.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Begge kameraene til Vita brukes jevnlig - frontkamera tar bilder av ansiktet ditt, mens du noen ganger blir bedt om å ta bilder av omgivelser rundt deg, som for eksempel brukes som teksturer for noen av spillets fargeløse skapninger.

Tearaway har også et innebygd kamera inne i spillet, du bruker også det til å ta bilder av skapningene til din egen, digitale samling. Dette kameraet lar deg forøvrig legge på diverse filtre eller ta selfles, som et søtt nikk til Instagram-generasjonen.

Lime og klistre

Det finnes enda flere måter å personliggjøre verdenen til Atoi. Du vil ofte bli bedt om å tegne og klippe ut diverse objekter som da overføres til spillet. Et ekorn du møter hevder at han er kongen, og ber deg dermed om å tegne en krone for ham. Et annet dyr forsøker å se elegant ut, og du må lage et slips til vedkommende.

Du finner på et tidspunkt et gresskar, som ønsker å bli verdens skumleste. Du får selv anledning til å plassere øyne og munn på frukten, og du må også spille inn en lyd med konsollens mikrofon som da blir gresskarets skrekkelige hyl.

Det er også mulig å tilpasse Atois utseende ved å bytte ut forskjellige objekter og dekorasjoner på ansiktet og kroppen - ikke helt ulik prosessen med å skreddersy utseendet til Sackboy.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Jo lenger du kommer i spillet, desto flere av disse funksjonene kommer til, og brukes i kombinasjon med hverandre. Etter hvert lærer Atoi seg å blåse luft via et instrument, noe som igjen aktiverer nye måter å komme seg gjennom brettene på. Mot slutten av spillet får du også manipulere objekter ved å bevege på selve Vita-maskinen, slik at du må fysisk flytte på plattformene du skal hoppe over.

Det er for øvrig disse tilte-sekvensene som kanskje er spillets svakeste, fordi det av og til er litt vrient å posisjonere plattformene presist. Men det er ikke noe enormt problem altså.

Det er en del kamp i spillet, mot de tidligere nevnte Scraps, men de er veldig lite krevende å bli kvitt. Du trenger stort sett bare å ta tak i dem og kaste dem unna, eventuelt rulle over dem i ball-form. Kampmekanikken er ikke spillets sterkeste side, det kunne blitt gjort litt mer innsats for å variere det.

Fort over

Vårt største ankepunkt mot Tearaway er rett og slett at spillet er for det meste veldig enkelt å komme gjennom, og at det bare tar fire-fem timer å runde det. Du kan utvide spilletiden hvis du vil finne alle hemmelighetene, men spillet er uansett ganske kort.

Vi skulle også ønske det fantes mer belønning for å finne alt det du kan finne. Under hele spillet samler du konfetti-biter, de ligger absolutt overalt, og hemmelighetene som er i form av de nevnte gavene, gir deg enda mer konfetti. Konfetti fungerer som valuta for å kjøpe nye pynte-elemeter for Atoi, og eventuelt nye filtre for spillets kamera. Lite av det er essensielt for å fullføre spillet. Her kunne det vært litt mer dybde, synes vi.

Fotograf: 

Thomas Marynowski

Men som totalopplevelse er Tearaway noe av det mest unike i år. Det er så fint å se på, humoren er så behagelig, dette er et spill som vil få deg til å smile. Det er ren spillnytelse, hele veien. Vi håper virkelig det blir suksess nok til å rettferdiggjøre en oppfølger eller en annen form for videreføring.

2013 er blitt til et veldig solid år for plattformspill med glimrende utgivelser som Rayman Legends og Super Mario 3D World, og Tearway føyer seg elegant inn i denne rekken.

Stikkord: 

Tearaway

Testet på: 

PEGI rating: 

  • 7+

Tearaway

Et av de mest unike plattformspillene på lenge, selv om det skulle kanskje vært litt mer innholdsrikt.

Terningkast: 

5

Lanseringsdato: 

29-11-2013

Sjanger: 

Utgiver: