Vinteren er ikke over

5622658.png

psymon_alaska_doublegrab_1280x720_20003
psymon_alaska_doublegrab_1280x720_20003

Fotograf: 

Vinteren er ikke over

SPILLTEST: SSX er tilbake. Var det verdt å vente så lenge?

Så, vi har over de siste dagene kjørt brett nedover Mt. Everest og gjennom underjordiske tunneler under Kilimanjaro. Helt vanlig aktivitet å drive med nå i starten av mars.

Eller vent, vi har egentlig bare spilt nye SSX.

Fordi ja, mye av galskapen og magien som gjorde SSX-serien så kjær er fortsatt der. Så til de grader.

Men ikke alt. Dessverre har EA gjort et par unødvendige feilsteg da de designet det første fullverdige SSX-spillet siden 2005 (og da ser vi bort fra Wii-eksklusive SSX Blur).

Mørkere
Vi fryktet at hele spillet skulle gjennomgå en stemningskifte, fra de bekymringsløse fargeeksplosjonene i de tidligere titlene til en mer dyster og mørk fargepalett. Og ja, noen av disse bekymringene viser seg til å stemme, selv om nye SSX på ingen måte er Call of Duty i snøen. Det er fortsatt gøy, det frembringer store smil når det fungerer, men det er en god del elementer her som føles unødvendige.

Først og fremst hele enkeltspillerkampanjen.

Man kan si at nye SSX består av tre deler: Vi har kampanjen, så kommer det hundrevis av individuelle utfordringer, og til slutt en onlinedel som fokuserer på konkurranse mellom flere tusen spillere.

ssx shot1
ssx shot1

Fotograf: 

Kampanjesegmentet tar oss til ni fjellkjeder. Alle er basert på ekte lokasjoner: Alaska, Sibir, New Zealand, Himalaya, og så videre. Alle er faktisk modellert etter satellittbilder, men selvfølgelig fullstendig overhalt med overdrevne, urealistiske elementer, som «rails» som strekker seg over hundrevis av meter, massive tunneler, tilfeldige bygninger eller andre objekter som brukes til triks eller som bare er i veien.

Hver av fjellkjedene har altså et par utfordringer, de krever enten at du kappkjører eller scorer flest mulig trikspoeng, alltid mot et utvalg andre, datastyrte motstandere. Og hvert område avsluttes med en overlevelsesbane, der du kjører alene ned en lang løype, og må overleve en eller annen form for naturlig utfordring, og samtidig ta i bruk tilleggsutsyr, som vinger, oksygenmaske, solcellepanel eller hodelykt.

Sitter godt
Først og fremst må vi si at SSX kontrollerer glimrende. Selve brettfølelsen er fantastisk, figurene du styrer responderer elegant på alle dine bevegelser, og man har også ganske stor frihet når det gjelder valg av kontrollmuligheter. Du kan for eksempel bruke enten den analoge stikken eller knappene til å utføre triks. Du kan også bytte om kontrollene til en tradisjonell modus, som ligner på systemet fra de gamle spillene.

ssx shot2
ssx shot2

Fotograf: 

Det grunnleggende er å hoppe fra avsatser og holde inne forskjellige knappekombinasjoner for å utføre triks. For å dra inn mest mulig poeng er det gjerne lurt å holde inne et fett triks så lenge som mulig.

Når du et visst mengde poeng, går spillet over i Tricky-modus, og du kan da utføre alles favoritte übertricks. Enda mer spektakulært og visuelt altså. Du kan også bruke opp din «multiplier» på å booste brettet ditt, noe som bringer en balanse mellom fart og triksing.

For flinke
Men tilbake til kampanjen: Det er ofte plagsomt å kjøre mot de datastyrte motstanderne fordi de er så fordømt effektive og gjør aldri feil. Samtidig som du kommer garantert til å gjøre masse feil til å begynne med. Det er lett å kjøre inn i trær, bomme på avsatser og miste farten, og verst av alt, å feilberegne bitte litt og havne rett inn i et stort, bunnløst hull. Løpet over. Kampanjeløpene innebærer rett og slett masse prøving og feiling, og hver gang du feiler ser du motstanderne suse rett forbi. Prøv på nytt.

Vanskelighetsgraden er også lite konsekvent: Plutselig, på det femte eller sjette fjellet i rekken, er alle løpene superlette. Plutselig er de frustrerende vanskelige igjen.

SSX har en funksjon for å spole tilbake litt av tiden, i likhet med så mange andre bilspill i disse dager. Denne er imidlertid lite nyttig. Kappkjører du, fortsetter motstanderne nemlig å kjøre selv om du spoler tilbake der du bommet. Gjør du triks, mister du poeng når du spoler tilbake. Så igjen, selv om du får sjansen til å rette opp feilene dine, mister du som regel ledelsen uansett - det er altså like greit å restarte hele løpet.

Kom deg nedover
Så var det overlevelsesløpene da. Disse, som så mye annet i kampanjen, varierer veldig i underholdningsverdi. De krever altså alltid at du bruker en eller annen form for ekstrautsyr. En krok som hjelper deg å svinge bedre på isen, oksygenmaske du må selv aktivere når du mister pusten, solceller som gir deg tilbake helsen når du kjører i sola (kjører du i skyggene fryser du i hjel) eller vingedrakt som lar deg fly over korte avstander.

Noen av disse løpene er rett og slett skikkelig kjipe, som da du må bruke hodelykt for å overleve i tunnellene under Kilimanjaro. Lykta hjelper lite og vi ser knapt hva som er foran oss. Så vi dør gang på gang, og dette er bare irriterende, ikke morsomt. Vingedrakten er litt vrien å styre, mens oksygenmasken som krever manuell aktivering er ikke kult i det hele tatt. Men plutselig får vi i oppdrag å komme oss unna et snøskred som raser nedover fjellet, mens kameraet trekker seg unna og gir oss en omfattende oversikt over løpet - og det er dødskult. Da funker det virkelig.

ssx shot3
ssx shot3

Fotograf: 

Et poeng med kampanjen er også at vi låser opp stadig nye figurer. Noen av dem er kjente fra tidligere spill, noen er nye, men nesten alle ser helt like ut. Her feiler SSX: Det er rett og slett lite genuin personlighet, vi bryr oss knapt om hvem vi styrer. De nye figurene introduseres med halvhjertede tegneseriesekvenser, som vi egentlig bare skipper over.

SSX har naturligvis et system for XP, og alle figurene går opp i nivåer. I tillegg til dette må du jevnlig bytte på utstyret deres, du kan kjøpe nye brett som har forskjellige egenskaper, du kan også kjøpe modifikatorer som gjør deg til for eksempel en bedre trikser, men varer i bare ett løp.

Grensesnittet for kjøp og bytte av utstyr er fælt, og gir dårlig oversikt over hva som er tilgjengelig og hva som egner seg best. Ikke nok med det, spillet frister deg av og til med hemmelige, tidsbegrensede tilbud, så vi bruker penger på dem, og finner ut at brettet vi kjøpte er dårligere enn noen av dem vi har fra før. Hva er vitsen?

Så, hele kampanjedelen er ikke noe særlig. Ujevn og ofte frustrerende vanskelighet gjør at vi blir mer irritert enn underholdt. Det ser ut til at EA er klare over det: Interessant nok får du tilbud om å skippe hele løpet hvis du feiler tre ganger, og får da gå videre i konkurransen, mens du beholder all erfaringen du har samlet inn.

Oppdag verden
Men spillets hjerte ligger ikke der. Det er de to andre spillvariantene, som begge setter deg opp mot andre spillere. Explore Mode lar deg delta i enkeltløp, og dine resultater blir målt opp mot vennelista di. Dette er SSXs versjon av Autolog, der du stadig blir utfordret av kompiser, du får beskjed når de har slått tiden din, og det er hele tiden et driv for å bli bedre, raskere og mer effektiv med triksene.

Global Mode er enda mer omfattende: Her settes det opp konkurranser, og tusener av spillere over hele verden får delta. Disse konkurransene varer en begrenset periode (noen timer, eller noen dager), og gjør du det godt, tjener du inn penger. Disse pengene tikker også inn når du ikke spiller.

zoe_patagonia_wingsuit1_r_20003
zoe_patagonia_wingsuit1_r_20003

Fotograf: 

Pengene kommer også inn når du plasserer markører kalt Geotags. Disse må du helst legge igjen et vanskelig sted. Andre spillere vil nemlig forsøke å plukke dem med seg, og så lenge de forblir urørt, kommer pengene inn.

Spillets økonomi er viktig: Alt bringer inn penger, og mye koster penger. Du må for eksempel betale for å delta i visse utfordringer. Det blir ofte litt masete, og du kan faktisk til og med kjøpe spillets valuta med ekte penger fra den virkelige verden. Litt spesielt.

Lite vennskap
Til tross at spillets sosiale side er essensiell, med alle disse globale utfordringene, får du faktisk ikke spilt direkte mot andre. Det er ingen tradisjonell flerspiller her, deg mot tre andre, hvem kommer raskest ned. Og det er veldig synd. Vi skulle gjerne tatt en pause fra all denne XP-innsamlingen, Geotags, ekstraustyr, og bare...kjørt litt. De fleste banene er jo så kule, så svære, med så mange muligheter, at alt det andre tar vekk litt av fokuset.

Det er som om SSX glemte litt det der med deg, et brett og masse deilig snø. I stedet pøser de på med alt for mange nyheter på en gang.

Samtidig prøver spillet å fremstå mer realistisk, mørkere og alvorlig, og vi savner gamle, tullete SSX litt. Vi vet ikke helt om vi liker denne nye retningen så godt.

En liten bomtur
Det grunnleggende i SSX er veldig, veldig solid. Kjørefølelsen, de svære og kreative banene, de varierte utfordringene og den fine grafikken gjør at det er mye å like her. Men kampanjemodusen skuffer, spillet mangler farger og humor, og vi savner litt mer basis flerspiller.

Det er et godt spill, for all del. Men det kunne vært litt bedre.

Stikkord: 

SSX

ssx box

Testet på: 

PEGI rating: 

  • 7+

Andre plattformer: 

SSX

Vinteren er ikke over
+Flott kontroll
+Kule og kreative baner
+God SSX-følelse
+Interessant flerspiller

-Frustrasjoner
-Ingen lokal flerspiller
-Vi savner litt mer farger

Terningkast: 

4

Lanseringsdato: 

01/03/2012

Sjanger: 

Utgiver: